Heihei alle andunger små!
Da var det på tide å blogge litt igjen :)
Onsdag 29.02 var det redaksjonsmøte med noen av de fine andungene mine (så ja, jeg er litt treig med oppdateringene). Her kommer noen bilder fra begivenheten:
Klar til start. Attention please!
En liten vits i ny og ne slår alltid an :)
Alle deltar aktivt på møtet, det liker vi!
Meg og Quak-redaktøren Anette
Tina, meg og sjefen vår Nina
Møtet var så bra, at jeg ble litt trist da det var over :(
- Andefar
Denne uken har vi kost oss enda mer med jobbinga til Quak!Snakk 2012! Anette (redaktør), Helle (journalist), Patric (fylte inn for Stian som måtte på jobb) og jeg tok oss en runde rundt i byen for å gjøre litt research.
UNO er gøy!
Kan du gjette hva vi gjorde research til denne gangen?
Se hvor koselig vi har det! Frida kom også og ble med på UNO etterhvert:)
Star Wars!
Klarer du å gjette hvor vi var?
- Andefar
Da har vi endelig kommet igang med Quak!snakk 2012-magasinet! Jeg tok en tur på Studentersamfundet en kveld denne uka, sammen med Lise Lotte (journalist) og Andrea (fotograf) for å blogge litt fra det.
Tanken er å lage en reportasje om hele Samfundet, slik at det neste års nye andunger vet hva det røde, runde og store studenthuset har å by på. Det endte opp med at vi satt på Edgar hele kvelden, lenger kom vi ikke da. Men det var koselig nok:)
Lise Lotte og Andrea koser seg på Edgar
Stemningen tok seg betraktelig opp utover kvelden. Kortspilling og livemusikk stemte i etter hvert. Lise Lotte tok seg også en prat med noen besøkende der, for å høre hva de hadde å si om Samfundet/Edgar. Hva de hadde å si, det får du lese i Quak!snakk 2012!
Gled deg!
- Andefar
Jeg får begynne som mange andre av mine blogg-kolleger og si; huff, nå er det lenge siden jeg har blogget, det må det bli en slutt på. Jeg har nemlig gjort som bjørnen og gått litt i hi. I jula sto jeg dermed opp, for da pleier det å være så mange som er ute og går tur, og gir oss i den store andedammen i Trondheim litt brød.
Men tilbake til bloggen. For nå er jeg tilbake, og veldig klar for fadderuke. Denne gangen er det miniquak som står for tur. Hadde så lyst til å være med å hilse på alle de flotte fadderungene som hadde sin første dag i dag, så tok meg turen ned til Kalvskinnet. Jeg var der litt over to, men da hadde de allerede sittet der en stund. Jeg vinket og svinset på svansen mensNina, sjefen for Quak, fortalte litt om fadderuken. Etterpå delte Ane, fadderansvarlig for AFT, opp i grupper. Det var en del spente fjes der.
I årets fadderuke var det nesten 30 faddere som deltok, en god blanding fra både AiTel, AFT OG ASP! De kom til kalvskinnet rundt 12 i dag, og fikk info av Ane. For en herlig gjeng med faddere altså. Lyste opp i rosa, grønne eller blått
-QUAK QUAK ?
Andefar
Jippi! Onsdag ble kantina på NKF fylt opp med Quiz-klare studenter. De kunnskapsrike andungene fikk bryne seg på kategorier som film, musikk og historie, og så ut til å storkose seg med hjernetrimmen.
Det ble også inntatt store mengder snacks, noe en and som meg kan like. I fadderuka har vi tross alt litt fest hver dag, det blir fort sånn når endene møtes.
Fadderbarna var mer konsentrerte enn jeg noen gang har sett dem. Jeg ville ikke forstyrre, men savnet dem såå mye at jeg følte det var på sin plass med et lite besøk.
Ina Helen var kjempe flink å stille spørsmål. Jeg klarte nok ikke svare på alt, da det var heller lite ande-relatert.
Til slutt måtte jeg hvile meg litt. Da fant jeg denne karen som lot meg sitte på denne gigantiske grønne puta med han. En sånn skulle jeg hatt i anderedet!
Gjett hvem som hadde bursdag på mandagens rebusløp da! Tror aldri før det har kommet så mange gjester i bursdagen min. Jeg sprang rundt og kvakket av glede gjennom sentrum hele kvelden.
Den ansvarlige gjengen i Quak styret tok godt vare på meg da jeg ankom torget. De forklarte meg rebusløypa så godt det lot seg gjøre for en rastløs bursdagsand!
Det er ikke hver dag en and får spise pølser, men på bursdager må man nesten det. Mmmm, det var kjempe godt!
I tillegg til de fantatiske andungene mine, møtte jeg den yngre trøndergenerasjon. Disse kule skategutta syntes gult var kult, og kom bort for å hilse på meg!
Jeg vandret rundt fra post til post for å se til at alle hadde det artig. Plutselig ble jeg kidnappet. Litt småfortumlet kom jeg meg på bena igjen, og vandret middels stødig videre. Snodig opplevelse.
Ved den ene posten fant jeg disse fine jentene. Då måtte jeg nesten nevne at det var bursdagen min, slik at jeg fikk ekstra mange klemmer!
I dag våknet jeg av herlige solstråler som lyste inn i andereiret! Dagen ble bare enda bedre da jeg ankom festningen og så alle de flotte andungene som hadde tatt turen for å ha det gøy med meg!
Jeg hadde sååå lyst å prøve Funnballz, men som den velvokste anda jeg er måtte jeg nøye meg med å se på. De sporty andungene så ut til å ha det kjempemorsomt når det bumpet inn i hverandre og trillet rundt omkring.
Min personlige favorittsport er klemming. Med så mange fantastiske andunger tilstede klarte jeg nesten ikke beherske meg. Heldigvis ble det mye smil og latter av andeklemmene!
Noen var litt småskeptiske. Det har jeg aldri opplevd før, men hun var kjempesøt. Selv om klemmen uteble, trasket jeg lykkelig videre.
Enda mer klemming! Når man ikke kan si et kvakk er det greit å kunne vise kjærlighet på andre måter.
Kjærlighet kan forresten uttrykkes på flere måter. Da kan det være greit å ha beskyttelsen i orden. Jeg har jammen lært mye i dag.
I dag startet jeg dagen med GRATIS frokost på Mercursenteret, sammen med andre heldige andunger i Quak!. Selv om frokosten var på et tidspunkt når ikke engang hanen er oppe en lørdagsmorgen, smakte det gakkende godt! Da jeg først fikk flydd ut av det varme redet og møtte de andre koselige andungene, angret jeg ikke et sekund.
Jeg hadde sett meg ut flere gode tilbud på Mercur. Selv om jeg er en gutteand, synes jeg det gjør susen med blant annet nye sko. Føttene mine trenger litt avlasting fra all tråkkingen av og til!
Det beste jeg fikk ut av tilbudene var halv pris på frisørtime. Da fikk jeg tatt meg en sårt tiltrengt stuss av svansen på toppen.
r På Mercur ble det også arrangert en konkurranse i dag. To av mine aller minste andevenner i Trondheim hadde gjemt seg i to butikker, og det var om å gjøre å finne dem. Finnerne fikk gratis middag på Tulla Frischer. Nå blir du sikkert misunnelig, men jeg visste hvor de var hele tiden. Selv om konkurransen er ferdig, kan jeg ikke fortelle dere om gjemmestedet. Dere som ikke fant dem kommer jo til å bli skuffa!
Etter shoppingen fløy jeg videre til Pstereo ved Marinen. Der var det nemlig Piknik for studenter med barn, og det ville jeg selvfølgelig være med på! Barn simpelthen elsker meg. Jeg tror det har noe å gjøre med min strålende gule farge å gjøre, og mitt lange nebb, som jeg alltid smiler med. På Pstereo løp og lekte jeg rundt på hele plassen, men særlig foran scenen. Foran scenen møtte jeg Maja, Tale og Marion på seks år. Det var først ikke et gledelig møte.
De snek seg nemlig innpå meg, og skremte anden ut av meg. Og vet dere hva de gjorde rett etterpå? De lo. Men jeg fant etter hvert ut at Maja, Tale og Marion var ganske greie likevel. De digga både meg og ballongene jeg fikk. Jeg måtte binde dem rundt armene, hvis ikke hadde de bare flydd av gårde. Og det blir feil, for de er jo ikke ender, som meg!
Marius Dahl aka Ginger (20) og Hilde Christine Brevik (20) er i år faddere fra journalistikk på NKF.
Kostymefesten er noe av det jeg har gledet meg mest til i hele fadderuken! Jeg er jo en and, så det var ikke så lett å kle seg ut. Naturens drakt fikk holde for kvelden. Til tross for at alle de andre hadde kledd seg ut, gled jeg rett inn i mengden. Man skulle ha på seg noe som begynte på bokstavene N, K eller F. Norges Kreative Fagskole (NKF) var blant annet fylt av Nerder, Kapteiner, KISS-medlemmer og Fotballspillere.
Merethe M. Regland (18), Kristina T. Gravdal (19), Pia Sterten (21), Rasmus Anker-Nilsen (23) og Therese Nilssen (21) synes at det er bra at de blir kjent med folk på tvers av linjene.
Da jeg kom ble jeg egentlig lurt trill rund. Jeg begynte nemlig å flakse av fryd da jeg så at KISS var på festen! Men da jeg gikk bort og ba om autografen, så snakket de norsk! Vingene mine flakset ikke lenger. Selv om de var norske, var de veldig hyggelige da.
Trond Brechan (26) hadde kledd seg ut som både Konge og Fyrste. ? Andefar er den mest geniale som finnes, mente musikkstudenten.
I den myke sofaen innerst i kantinen satt en stor gjeng og koste seg. Det ville jeg også gjøre. Rasmus Anker-Nilsen (23) syntes at kostymefesten er kjempebra, men gledet seg til at det kom litt flere folk. Medstudenten Kristina T. Gravdahl (19) syntes at det var lett som en fjert å finne kostyme. ? Man må være kreativ, det er jo det vi skal være her på skolen, fortalte den ivrige jenta fra Tønsberg.
Quak-sjef Lars Kristian Morka deltok selvfølgelig på festen sammen med meg!
Rasmus Anker-Nilsen (23) og Malene Lange (19) delte ut fulgefrø, og det var jammen flaks! Det er nemlig det beste jeg vet.
Etter en lang og livlig immatrikulering på onsdagen, tenkte jeg å roe ned fjæra med noen runder bingo. Lite ante jeg at bingo er en aktivitet hvor man må holde tunga rett i nebbet!
Du kan tenke deg at nervene sto i høyspenn etter all dansingen og
tullingen i Borggården tidligere på dagen! Ryktet sier at bingo er en
aktivitet for gamle damer, og helst den sorten med lilla hår og bingomarkører med initialene sine på, så jeg tenkte at det kunne være et fint avbrekk fra en hektisk hverdag i fadderuken.
Jeg fant veien til Max Bingo på Leangen, etter at jeg mottok tips om at det befant seg et bingolokale bak det området der de holder på å bygge og banke dag og natt for å sette opp et hus de kaller "KBS". Ikke spør meg hva forkortelsen står for, det er vel Kjempe-Bråkete Støymaskiner!
Inne i lokalet forsvinner støyen fra byggeplassen, og jeg blir mottatt av en hyggelig frøken som ønsker meg velkommen. Hun forklarer meg hvordan spillet foregår, og sier at jeg skal FÅ en bingomarkør, fordi hun likte det fine Quak!båndet mitt. Hun ville til og med gi beskjed til alle Max Bingo sine lokaler i Trondheim om at alle de med Quak!bånd skal få gratis markører!
Det var ikke et lilla hårstrå å se i lokalet, og de som ville røyke fikk sitte på et eget rom slik at ender som meg, som ikke liker å puste tjære, kunne sitte og kose oss i ren luft.
Spillet gikk fort, og med sjansen til å vinne så mye penger, stressa jeg veldig med å merke av tallene mine. Jeg hadde jo sett for meg en avslappende kveld med en døsig fritidsaktivitet, så det var litt av et sjokk å kjenne at det ristet i fjæra fra all spenningen! Det ble ikke jackpot på 30.000 kroner på meg i dag, men jeg skal så absolutt tilbake til det lille senteret bak støymaskinene snart for å prøve lykken igjen!
